Kommentar til Birgitte om informasjonskompetanse

Her har jeg skrevet en kommentar til Birgitte vedr informasjonskompetanse.
http://birgitkr.blogspot.com/2012/03/informasjonskompetanse.html?showComment=1333395270365#c4169459663388457913

Tenkeverktøy

Etter å ha lest igjennom leksjonen fikk jeg lyst til å prøve ut noen pedagogiske digitale spill.Når man skal bruke spill i undervisningen må de være inkludert i en didaktiske tenkning. Lærere må også ha kompetanse til å kunne gjøre dette. Programmene erstatter ikke læreren, men det kan være en nyttig ressurs. Det blir viktig å få læreren til å se hvilke muligheter spillet kan tilby, samt å få den riktige opplæringen og det riktige utstyret. Ifølge Kunnskapsløftet skal man utvikle digital kompetanse i skolen, og da kan bruk av dataspill være et godt forslag. Jeg har vært inne på Wikibøker og prøvd flere av spillene og mener en del av dem kan være gode kilder til variasjon og øving. Har lagt noen av de jeg fant ut på denne siden.

ENGELSK:
I de fleste spill er språket på engelsk. Barna vil hele tiden lære seg nye ord på engelsk mens de spiller. Mange spill er også tekstet på engelsk. For å kunne løse oppgave må man forstå de beskjeder som blir brukt. Dersom spillet foregår på engelsk er det derfor naturlig at man blir bedre i engelsk. Ellers er det også laget spill som har som intensjon å trene opp engelskferdighetene dine:

• Dersom man er glad i kunnskapsrettede spill så finnes det et spill som heter Word sailing , som går ut på å lage engelske ord av tilfeldige bokstaver som vises på skjermen.
• I spillet The Princess in the tower skal man løse forskjellige oppgaver. f.eks. en der en skal høre forskjell mellom engelsk og amerikansk uttale. Du lærer også om Englands historie og Tower of London.
• Her og her kan man spille Hangman
• På siden LearnEnglishKids finner man mange ulike oppgaver, for eksempel Storymaker

GEOGRAFI:
Her finner du flere oppgaver knyttet til faget geografi. Du kan komme direkte inn på de forskjellige trinnene her:

• 5-7. trinn

NATURFAG:

• Energispillet
• I spillet Electroplanctonetterligner man molekylenes bevegelse.
• Lokus 123 er et nettsted for Aschehoug. Der kan man finne artige oppgaver f.o.m. 3. og opp til 10.trinn. I tillegg til oppgaver, har de fakta og linker til eksterne sider med spesielle tema som kan være interessante for elevene. Siden har i tillegg gode oppgaver i norsk, matematikk, samfunnsfag, spansk og engelsk. Denne siden er laget for elever fra 1. til 10. trinn.

 MATEMATIKK:

• Tallus (kan være vanskelig å forstå hva som skal gjøres hvis man har med begrenset tid). For kort tid (Tidsfrist) til å løse oppgavene
• Regnemester

KUNST OG HÅNDVERK:

• I spillet Cartoonist kan man lage tegneserier med ferdige figurer eller tegne dem selv.

NORSK:

• • Spillene passer best for elever fra 5. klasse i grunnskolen til 3. klasse ved videregående skole. Spillene finnes på både nynorsk og bokmål.
    • Grammatikkspill GREI (bokmål)
    • Grammatikkspill GREI (nynorsk)

   Forlagssider med grammatikktester?

  Det finnes mange forskjellige spillsider i norskfaget. For eksempel:
  
  • Dammskolen:
    • 1.trinn
    • 1-4.trinn
    • 5-7.trinn
    • 8-10-trinn
  ------------------------------------------------------------------------------------------------------
• Kilde
• http://no.wikibooks.org/wiki/Eksempler_p%C3%A5_pedagogisk_bruk_av_dataspill#Dataspill_i_geografifaget

NETVIBES

Netvibes

http://www.netvibes.com/no

Definisjon Wikipedia:

Netvibes er en flerspråklig Ajax-basert personaliserbar startside eller personlig portal tilsvarende Pageflakes, My Yahoo!, Alot.com, iGoogle, og Microsoft Live. Det er organisert inn i faner, der hver fane inneholder brukerdefinerte moduler.

Netvibes, en informasjonsnavigator som til hensikt skal gjøre informasjonsinnhenting lettere for bruker gjennom et grensesnitt som tilbyr visuell kontakt med bruker, tilbyr mulighet for sekundær endring av både oppsett, tilleggsinformasjon og nyttige verktøy. Dette er hva jeg ser som primær funksjon av Netvibes.
Primært leser vi nyheter på nett via nettaviser, diskusjonsfora, organisasjonsnettisder, forbrukerportaler og andre interesseorgansider man finner på nett. Det lærde menneske er en søkende og nysgjerrig input maskin som daglig forholder seg til informasjon gjennom de 5 sansene syn,lyd, lukt, smak og berøring. Lyd, syn og berøring er nok de mest egnede sansene i dagens teknologi samfunn.
Men gjør vi dette vanskeligere en vi egentlig trenger, vel ja kanskje. Man kan søke på sport og få tusenvis av ord på google.com men ikke nødvendig den sportsiden du besøkte i går, hva het nå den igjen mon tro?

 Harbo(2008)  sier følgende " Min lesing på nett endret seg fundamentalt etter at jeg begynte å bruke verktøy som bygger på såkallet RSS-teknologi. " (Harboe, 2008, s:82) Hva mener Harboe her egentlig?:Den nye teknologien som har fått tilnavnet RSS (Really Simple Syndication) En nettleser i seg selv som primært innhenter informasjon fra "lenker" som brukeren selv definerer og som tredjepart side har levert som en funksjon for å formidle aktive nyhetsoppdateringer fra nettside deres. 
 Høres ikke det temmelig vanskelig ut, og ikke minst langt?



Netvibes er altså  et slikt program, et grensesnitt en brukerportal, ja kall det hva du vil men et programverktøy som bistår deg å innhente informasjon fra nettsteder og nettportaler du som oftest besøker i løpet av en dag.
Her råder ikke bare latskap men også en svært stor nytteverdi. Du samler som sagt sider som du besøker ofte, det være seg aviser, lokale idrettslag, ditt favorittlag, din teknologiske duppeditt side, alt i ett inn i et program. Programmet laster ned disse nyhtene for deg med jevne mellomrom, eller du trykker på en knapp og den reagerer. Fra alle sidene du har lagt til strømmer det nå "siste nytt informasjon"

Hva har skjedd, jo fremfor at du måtte oppsøke 10 sider for å få med siste nytt, så har programmet gjort det for deg og du kan sitte godt tilbake i stolen med kaffen og lese deg god og mett.

Der har du Netvibes i et nøtteskall.

Gjennom dette kurset har jeg lært at Netvibes kan brukes til å berike hverdagen min, og dette mediet er helt klart noe å bruke i en skolesammenheng, et prosjekt, en oppgave eller i undervisning på digital tavle.

Muligheten er mange og det er derfor det er så genialt berikende på mange måter for noen som atter en gang ønsker å la informasjonen komme til seg, ikke omvendt.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilde

Harboe, Leif (2008) - Norskboka.no - Digital verktøy i norskfaget, Universitetsforlaget, Oslo
Erdal, Ivar John. (2012). Informasjonskompetanse-DKL102 vår, leksjon 1,2 og 3. Høgskolen i Volda
Andre kilder

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Netvibes

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/RSS

Informasjonskompetanse

Hva er digital kompetanse?

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.Et ukjent begrep fram til 2004.

Diskusjonen i dag handler om hvordan man skal bruke ikt.

Digital kompetanse:

·         Det som skjer av endringer i forhold til hvordan barn og unge bruker for eksempel internett i hverdagen. Undersøkelse fra 2008 er at det er 73 % av 8 til 18 åringer som bruker internett daglig. Dataspill er veldig populært, særlig for gutter.

Hvordan skal skolen møte den digitale verden?

·         Bruk av digitale verktøy inngår som en av de fem ferdighetene i Kunnskapsløftet.

Den digitale kompetansepyramiden

Det er gjort flere forsøk på å definere begrepet digital kompetanse. Digital kompetanse blir nå definert bredt for å vise til at det handler om mer enn grunnleggende ferdigheter og teknisk kompetanse. Barn og unge trenger å tilegne seg digital kompetansen for å navigere trygt og konstruktivt i en digital hverdag. Det er foreløpig usikkert hva som vil bli det endelige innholdet i begrepet digital kompetanse. Mulighetene ved å bruke internett endrer seg stadig. Dette stiller hele tiden krav om at man må fornye innholdet i definisjonen. Rolf K. Baltzersen (2009) deler begrepet digital kompetanse inn i seks komponenter og gir følgende definisjon av begrepet digital kompetanse:

• Digital dannelse Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdninger er viktig.
• Digital samarbeidskompetanse Evnen til å samarbeide over internett.
• Digital bearbeidingskompetanse Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale.
• Kildekritisk_vurderingskompetanse Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte.
• Digital navigeringskompetanse Evnen til å finne fram til relevant informasjon på internett.

·    Grunnleggende digitale ferdigheter Evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning.

 Den digitalt kompetente skole

Samtidig som kravene til elevene øker innen digitale verktøy, økes også kravene til kompetanse hos lærerne. Et faremoment er at lærerens eventuelle mangel på digital kompetanse fører til vegring i forhold til å la elevene benytte seg av disse digitale verktøyene. Dagens barndom er preget av all den nye teknologien og det må sees på som positivt. De har en enorm tilgang på informasjon og det blir nå viktig å utnytte de enorme ressurser som ligger foran oss. Vi må gripe den nye barnekulturen og vinkle den til nye måter å tilegne seg kunnskap på. Voksne og barn bør få utforske og lære sammen, og vi må styrke elevenes digitale kompetanse til å klare seg alene i den digitale verden. Digital kompetanse er en viktig basisferdighet som er kommet for å bli. Ifølge forsker Rune Krumsvik er digital kompetanse en verktøykompetanse i den forstand at en må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å kunne henge med både i skolen og i samfunnet i dag. Den nye generasjonen som vokser opp i dag kan kalles nettgenerasjonen. For nettgenerasjonen er digital kompetanse en viktig inngangsport for å lære seg fag. Den digitale teksten kan redigeres og inkludere hyperlinker, videoer og bilder for å visualisere tankemønster (Krumsvik 2007)IKT er noe som kan gjøre læring mer spennende. Hverdagen er spekket med digitale verktøy. De fleste familier har et utall av digitale komponenter hjemme, som for eksempel mobiltelefoner, film -opptakere og datamaskiner. Elevene har ofte stiftet bekjentskap med digitale verktøy før de begynner på skolen, og vil ha dette med seg gjennom hele livet. Fra de var ganske små har de fått prøve seg på den digitale verden.

Ola Erstad skriver at kompetanse er situasjonsbetinget og det kan variere om kompetansen blir sett på som akseptabel eller ikke. Kompetansen er heller ikke forankret i bestemte roller, funksjoner eller profesjoner, men forholder seg mer til identitet og hele mennesket (Erstad 2005:125).

Under ligger en link med en definisjon mellom sammenheneng mellom begrepene informasjonskompetanse og digital kompetanse:

http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1173442686.33/utskrift_mal.html

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.) LA STÅ! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag

      Erstad, Ola (2005). Digital kompetanse i skolen. 2. utg. 2010. Oslo: Universitetsforlaget
      Krumsvik, Rune J (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo Universitetsforlaget
      http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1173442686.33/utskrift_mal.html

Kommentar til Bjørg

Her har jeg skrevet en kommentar til Bjørg sitt innlegg om animasjon:
http://bjormor.blogspot.com/2012/03/sammensatte-tekster-multimedia-uke-8.html?showComment=1331410327276#c3695921203135975015

Animasjon

10.mars

Bruk av animasjon

Jeg har valgt å ta for meg og lage animasjonsfilm med sjette klasse siden dette er aktuelt i kunst og håndverks faget.  Iflg. Kunnskapsløftet skal man etter 7. trinn bl.a. ha vært igjennom flg:

ü  Bruke fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy

ü  Lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

ü  Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt

ü  Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger

ü  Bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid

ü  Benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse

http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Barnetrinnet/IKT_i_norsk/Bruk_av_animasjon

Her finner du et screencast laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold som viser hvordan du kan gjøre forberedelsene.

Et annet program man kan bruke til å gjennomføre selve animeringen er Animator DV, dette er gratis programvare som du finner på Internett. Her finner du en screencast av Magnus Nohr som viser deg steg for steg. Når selve innspillingen er ferdig bruker man Windows Moviemaker. Dette programmet følger med Windows XP og er lett å lære elevene. Dette kan du finne en screencast på her Hvis en presenterer dette for elevene og de ønsker, kan produktet publiseres på YouTube. Å opprette en konto, og gjøre dette finner du her.

Her har jeg laget et lite eksempel på en enkel animasjons film ved hjelp av duplo figurer:

http://www.youtube.com/watch?v=CfudJMF5IVE&feature=player_embedded

Musikken er opphavsklarert og funnet på

http://dig.ccmixter.org/music_for_film_and_video. Den instrumentale låten er I dunno by Grapes.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Utdanningsdirektoratet.Læreplan i kunst og håndverk: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6032

Animasjonsfilm:

http://www.youtube.com/watch?v=CfudJMF5IVE&feature=player_embedded

http://dig.ccmixter.org/music_for_film_and_video

Kommentar til Kristine, multimedia

Her har jeg skrevet en kommentar til Kristines screencast av animato. Det er et veldig fint program, og også veldig praktisk at det ikke må lastes ned for og brukes.

http://skaug-studieblogg.blogspot.com/2012/02/jing-videoen-mi.html?showComment=1330370376523#c7191994514050706923

Verktøy til arbeid med sammensatte tekster

27/2

I denne ukens leksjon fikk vi mange ideer og tips til digitale verktøy som kan brukes i arbeidet med sammensatte tekster i norskfaget. Vi fikk i oppgave å prøve ut et av disse og reflektere rundt bruken av det. Jeg har tatt for meg to stk. Det ene er Comic Life. Det er mulig å prøve ut programmet gratis i 30 dager, men utover dette må man betale en liten sum for å få det. I undervisningssammenheng går det også an å kjøpe inn klassesett, noe som er veldig bra for å spare penger på skolene.Jeg prøvde meg litt fram, og en stor fordel  er at det er så enkelt å bruke. Siden programmet er på engelsk kan det noen ganger bli vanskelig, men dette viste seg å være svært enkelt. Brukerterskelen er lav, og jeg mener programmet kan brukes på lavere klassetrinn. Under er et eksempel på en  tegneserie vi har laget i 5. klasse og deretter lagt ut på You Tube.
Det var morsomt å bruke programmet, og dette fenget i alle fall mine  elever. Vi lagde historie først, før vi tegnet og bestemte hva som skulle stå i snakkeboblene.

http://www.youtube.com/watch?v=hTi2tZBAxs0&context=C4e204bcADvjVQa1PpcFMFWFFshJXe0ghrLUdI3nTd5WwqHWme-XU=

Musikken er opphavsklarert og funnet på http://dig.ccmixter.org/music_for_film_and_video, I dunno by Grapes.

En stor fordel er at det er fort gjort å lære seg de fleste funksjonene, og dermed kan elevene gå i gang etter en kjapp innføring.Videre er det et flott verktøy til å få elevene til å utvikle kreativitet. Her kan  de ekspremintere med snakkebobler, sette sammen bilder, bruke farger mm. Dermed er programmet både morsomt og lærerikt.

Når det gjelder kompetansemål er arbeidet med sammensatte tekster nevnt spesifikt flere ganger i KL06. For eksempel etter 7. årstrinn skal elevene:

• Forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst   

  

• Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved   hjelp av digitale verktøy

• Bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

Her ser man at Comic Life kan gi merverdi i arbeidet mot kompetansemålene. Elevene kan ved hjelp av bilder og snakkebobler lage en sammensatt tekst i form av en tegneserie. Bare kreativiteten setter stopper for hvordan du kan bruke dette verktøyet!Man kan for eksempel ha en gruppeoppgave der man skal framstille et eventyr i tegneserieform ved hjelp av Comic Life, og deretter presentere det for klassen for eksempel.

Animoto er et annet program jeg har prøvd meg i .Dette var også svært enkelt i bruk, og positivt at man ikke trenger å laste det ned, bare gå inn på animoto.com. Her kan man lage en video på opptil 35 sekunder gratis( vil man ha lengre film kostet det ca 5 dollar i mnd) Jeg tenker at 35 sekunder er greit å starte med. Man kan også legge til tekst og musikk.

Under har jeg laget et eksempel på en video:

My Animoto Video

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Utdanningsdirektoratet (2012): Læreplan i norsk. http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158731&v=5&s=3&hoid=158759

 http://dig.ccmixter.org/music_for_film_and_video, I dunno by Grapes.

Presentasjon av digitalt verktøy

Jeg har denne uken forsøkt meg i Jing og laget en presentasjon om bruken av Skype. Tidkrevende , men morsomt å prøve seg på dette. Skype er et gratis dataprogram som brukes til IP- telefoni.
 I tillegg til at man kan ringe til hverandre,har programmet også funksjonalitet for meldingsformidling, filoverføring, videosamtaler osv.
Skype er jo en fin måte å holde kontakten med venner over hele verden på til en rimelig penge.Gjennom videooverføring  kan man  se den man prater med, noe som er veldig hyggelig særlig når man bor langt unna hverandre.


Her kan du se presentasjonen:
http://www.youtube.com/watch?v=gg-aBMfOSBM&feature=youtu.be&noredirect=1

Barn og unges digitale arena

Barn og unges mobiltelefonbruk

Mobiltelefon er stadig mer utbredt blant barn og unge verden over. Skolene fortviler over mobbing via mobilen, politiet mener det er et hjelpemiddel for kriminell virksomhet, foreldrene diskuterer heftig og barna sitter igjen som spørsmålstegn. Foreldrene er i tvil om barna deres bør eie dette omdiskuterte "leketøyet".

Med en mobiltelefon er det mulig å ta opp samtaler eller lagre meldinger og vise, frivillig eller ufrivillig, til andre. Det er for eksempel nå kjent at barn utøver vold mot andre medelever og filmer eller tar bilder av dette, for så å legge det ut på internett, der de skaffer seg status for filmene. Straffelovens § 390a sier klart at den som med plagsom eller hensynsløs atferd offentliggjør private forhold kan få opptil 2 års fengsel. Det finnes også eksempler på personer som tar opp at de gjør det slutt med kjæresten og viser det til venner, men her gjelder også § 390a. Ved fotografering av medelever i dusjen, garderoben eller i andre nedverdigende posisjoner gjelder straffelovens § 204, som kan gi opptil 3 års fengsel. Private meldinger blir ikke så private lenger. Dette kan føre til misforståelser og krangler.
Dette er jo eksteme og onskapsfulle ting, selvfølgelig er det også mye positivt med mobil telefon. Det er mye lettere å holde kontakten, og den kan helt klart være en betryggelse å ha når man vil ha kontakt med hverandre. Har selv tre barn som har mobil, og det er greit å vite at jeg lett kan komme i kontakt med dem når man trenger det.

I Norge i dag er mobiltelefonen blitt en mye større del av det sosiale miljøet rundt barn og unge. Nesten alle ungdommer eier en eller flere mobiltelefoner; det viser seg at hele 1/6 av åtteåringene i Norge har mobil.
 Siden det var vanskelig å finne nyere statistikk på mobil bruk tok jeg for moro skyld en undersøkelse ved skolen jeg jobber på ( Kirkefjerdingen skole i Eidsberg) og spurte hvor mange som har en egen mobil telefon og kom fram til følgende resultat:

	Har mobiltelefon	Har ikke mobiltelefon
1.klasse	1	14
2. klasse	5	11
3. klasse	10	8
4. klasse	13	6
5. klasse	14	1
6. klasse	20	0
7. klasse	11	1

Her ser man en sterk økning av barn som har mobil telefon fra 3. -4. klasse og oppover. Her har det store flertallet sin egen telefon.

Waldorf skolene

Jeg leste med interesse den amerikanske artikkelen om Waldorf skolene og fant mange interessante aspekter. Her kommer det frem en rekke ting vi bør tenke over også her. For å nevne det som fanget min interesse mest var det at skolen altså ikke bruker digitale hjelpemidler i skolen, men benytter tradisjonell undervisning med mye fysisk aktivitet, kreativitet og problemløsning.

3/4 av alle elevene ved skolene ( som nå teller ca 160 stk) har foreldre med høy teknologisk utdannelse. Likevel mener disse at deres barn lærer best ved ikke å bruke IKT i undervisningen. Og en har jo også sett en del ulemper ved bruk av IKT, for eksempel saken som nå verserer i media, nemlig at unge i dag sitter på Facebook i timene i stedet for å følge med. Det nevnes også at barn som får drive mye med IKT blir passive og mange blir spille avhengige. Dette igjen mener man kan føre til et dårligere sosialt liv. En elev i 5. klasse nevner i artikkelen at han var på besøk hos to jevnaldrende gutter, men de viste ingen interesse for å snakke med han. De var alt for opptatt med å spille data spill. Til slutt ropte han:" Hallo gutter, jeg er her"! Kanskje et tankekors for de fleste av oss som har barn som spiller for mye pc/play station!

Dette bringer meg over på språkprofessor Sylfest Lomheim sitt video innspill der man kan se som følger:

"Språkprofessor Sylfest Lomheim frykter at Facebook ødelegger kommunikasjonen mellom folk. Undersøkelser viser at en av fire unge synes det er viktigere å være oppdatert på Facebook enn å treffe venner ".

Jeg mener at han har et poeng; Han mener altså at mange unge prioriterer å snakke til en maskin enn å være sammen med venner. Ungdommene som ble spurt i innlegget mente at slik var det ikke, de klarte begge deler!

 De fleste av oss klarer nok å kombinere dette helt fint.Men det kan virke som om en del i dag  mangler et godt sosialt nettverk, og bruker for eksempel Facebook som en kanal / dagbok hvor alt de foretar seg må deles med andre. Ofte er dette svært uinteressante ting, for eksempel skriver noen om hver trening de er på, hvor de er til enhver tid osv. Dette er for de fleste ikke interessant, men mange har et stort behov for å dele alt de gjør. Jeg mener at dette er et tankekors for manglende kommunikasjon; altså man bruker Facebook som en sosial kanal i stedet for en person. Ofte tror jeg det kan være snakk om ensomme mennesker som trenger bekreftelse og ønske om å bli sett.

----------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Harbo,Leif(2008) Norskboka.no

Tønnesen, Elin Seip(2008) Generasjon.com

Bloggkommentar

Kommentar til Marit uke 6
http://maritle.blogspot.com/2012/02/delegger-digital-kommunikasjon-den.html?showComment=1329051736028#c8581794507895314177

IKT og tilpasset opplæring

Hva er tilpasset opplæring?
Opplæringsloven § 5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Utbyttet av opplæringen skal være forsvarlig og likeverdig sammenlignet med andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Vi kan definere spesialundervisning som følger:Spesialundervisning er en form for tilpasset undervisning som tar sikte på å hjelpe elever med spesielle behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet.
Kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet vil variere fra skole til skole og fra læringsgruppe til læringsgruppe.Skolens evne til å drive tilpasset opplæring er avgjørende for forekomsten av spesialundervisning.
Det er et sentralt poeng at hele skolen må være opptatt av tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring krever et godt samarbeid mellom skole og hjem,samarbeid med en rekke instanser i grunnopplæringen og at en spiller på ressurser utenfor skolen. Individuelle forskjeller krever individuelle løsninger for elevene, for å skape gunstige læringsbetingelser.
Forskningen tyder ifølge Good og Brophy (2003:367) på at skoler som bidrar særlig positivt til elevenes utvikling kjennetegnes av:

1. Et sterkt akademisk lederskap med enighet om mål og prioriteringer. Skolen setterseg høye mål.
2. Skolemuljøet er trygt og ordentlig
3. Lærerne har positive holdninger til elevene og har tro på deres evne til å mestre pensum.
4. Fokus er satt på læringsarbeidet. Lite tid er brukt på ikke- akademiske aktiviteter.'Elevenes framgang måles nøye.
5. Foreldrene er sterkt involvert i skolen.
6. Vektlegging av prestasjoner.

Howard Gardner ( født 1943 i USA) har i årevis forsket på begrepet intelligens, og snakker om at menneskets intelligens handler om langt mer enn det tradisjonelle IQ. Hans teori går ut på at ethvert menneske har flere "intelligenser" , noen mer fremtredende enn andre. Dette synet hjelper oss til å erkjenne og se mangfoldet og ulikheten blant mennesker, mener han. Å gi alle elever i en klasse samme type undervisning blir dermed svært urettferdig , i henhold til Gardner. Alle forstår og tar inn kunnskap ulikt, og variasjon i formidlingen er således det eneste rette.
Gardner har i sitt arbeid hittil identifisert og klassifisert 8 intelligenstyper:

Gardners 8 intelligenstyper

Språklig/ lingvistisk intelligens
Logisk/matematisk intelligens
Romlig/ visuell intelligens
Musikalsk intelligens
Kroppslig/kinestetisk intelligens
Interpersonell/sosial intelligens
Intrapersonell intelligens( evne til selvinnsikt)
Naturalistisk inteligens

Tradisjonelt har skolen lagt hovedvekt på  innlæring gjennom bruk av språklig/lingvistisk og matematisk/logisk intelligens. Hvis en ser på relasjonen mellom IQ -tester og eksamensresultater i mange fag, peker de i samme retning. Dette betyr ikke annet enn at disse to testypene ligner hverandre, og at de ibegge i noen grad forutsetter logisk_matematisk og språklig intelligens, sier Gardner.Hverken kroppelige, kunstneriske, kreative, musikalske eller personlige dimensjoner er med i et slikt IQ- begrep.

Gardner viser hvordan man gjennom bevisst bruk av tenkingen rundt disse intelligenene kan utvideinngangsporten til læring vesentlig. I følge Gardner vil flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra  flere intelligenser.

Med en interaktiv tavle i klasserommet, vil man lettere kunne ta i bruk flere virkemidler i undervisningen, og på den måten treffe flere av elevenes intelligenser. Jeg har tro på et en interaktiv tavle kan være med på å stimulere alle de nevnte intelligensene.

Uansett hvilke fag eleven har , sier KL06 at også de digitale ferdighetene skal prioriteres; de skal være en integrert del av det hele. I kunnskapsløftet kan vi lese at elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreses i kompetansemålene- på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Dette er noe alle lærere og instrukrører har ansvar for, kan vi lese på Skolenettet.no
Uti fra dette, er det rimelig å tenke seg interaktiv tavle som en selvsagt del av skolehverdagen til dagens elever, og at de fleste lærere bruker dette som et av flere hjelpemiddel.

Oversikt over digitale verktøy

Den digitale utviklingen går i en rasende fart. For ikke mange år siden, var muligheten for at hver elev skulle ha sin egen datamaskinen utopi.I dag er dette virkeligheten på mange skoler. Hva som finnes av digitale hjelpemidler og verktøy, har også blitt endret i årenes løp. Her er en oversikt over noen måter man kan jobbe digitalt på:

• Tekstbehandlingsprogram (mikrov.no/cd-ord, lingit.no, word, openoffice.org)
• Regneprogram  ( http://www.geogebra.org/cms/, http://www.matematikk.org/ ,http://www.lokus123.no/ ,http://web2.gyldendal.no/multi/, http://web2.gyldendalhttp://www.matematikk.org/.no/salaby/)
• Program for å sette opp ulike skjemaer,prosesser(http://freemind.sourceforge.net/wiki/index.php/Download,http://www.mindomo.com/)
• Lyd-og bilderedigeringsprogram    
•  (http://www.tuxpaint.org/ , photoshop.com, photostory3, http://picasa.en.softonic.com/ ,photoscape.org,http://audacity.sourceforge.net/ )
• Deling av bilder, dokumenter og annen informasjon
• Innhenting av informasjon via nettet     (  wikipedia, snl.no)
• Blogging og bruk av sosiale nettsteder   (som Facebook, Twitter, Blogger.com)
• Relevante dataspill     (http://web2.gyldendal.no/salaby/, http://dataspilliskolen.no/internett-portaler-for-pedagogiske-dataspill)
• Kontakt med andre deler av landet/ verden via nettet     (Skype, Facebook,Twitter

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

elevsiden.no
lovdata.no
Good,T.L og Brophy, J.E(2003). Looking in classrooms. Ninth edition. Boston: Allyn and Bacon.
skolenettet.no
KL06