Barn og unges mobiltelefonbruk
Mobiltelefon er stadig mer utbredt blant barn og unge verden over. Skolene fortviler over mobbing via mobilen, politiet mener det er et hjelpemiddel for kriminell virksomhet, foreldrene diskuterer heftig og barna sitter igjen som spørsmålstegn. Foreldrene er i tvil om barna deres bør eie dette omdiskuterte "leketøyet".
Med en mobiltelefon er det mulig å ta opp samtaler eller lagre meldinger og vise, frivillig eller ufrivillig, til andre. Det er for eksempel nå kjent at barn utøver vold mot andre medelever og filmer eller tar bilder av dette, for så å legge det ut på internett, der de skaffer seg status for filmene. Straffelovens § 390a sier klart at den som med plagsom eller hensynsløs atferd offentliggjør private forhold kan få opptil 2 års fengsel. Det finnes også eksempler på personer som tar opp at de gjør det slutt med kjæresten og viser det til venner, men her gjelder også § 390a. Ved fotografering av medelever i dusjen, garderoben eller i andre nedverdigende posisjoner gjelder straffelovens § 204, som kan gi opptil 3 års fengsel. Private meldinger blir ikke så private lenger. Dette kan føre til misforståelser og krangler.
Dette er jo eksteme og onskapsfulle ting, selvfølgelig er det også mye positivt med mobil telefon. Det er mye lettere å holde kontakten, og den kan helt klart være en betryggelse å ha når man vil ha kontakt med hverandre. Har selv tre barn som har mobil, og det er greit å vite at jeg lett kan komme i kontakt med dem når man trenger det.
I Norge i dag er mobiltelefonen blitt en mye større del av det sosiale miljøet rundt barn og unge. Nesten alle ungdommer eier en eller flere mobiltelefoner; det viser seg at hele 1/6 av åtteåringene i Norge har mobil.
Siden det var vanskelig å finne nyere statistikk på mobil bruk tok jeg for moro skyld en undersøkelse ved skolen jeg jobber på ( Kirkefjerdingen skole i Eidsberg) og spurte hvor mange som har en egen mobil telefon og kom fram til følgende resultat:
|
|
Har mobiltelefon
|
Har ikke mobiltelefon
|
|
1.klasse
|
1
|
14
|
|
2. klasse
|
5
|
11
|
|
3. klasse
|
10
|
8
|
|
4. klasse
|
13
|
6
|
|
5. klasse
|
14
|
1
|
|
6. klasse
|
20
|
0
|
|
7. klasse
|
11
|
1
|
Du har skrevet et interessant innlegg med mange viktige momenter i forhold til temaet barn og digitale medier. Samtidig lurer jeg på om du ikke er litt vel kategorisk i de siste uttalelsene du kommer med, angående Facebook og kommunikasjon.
SvarSlettJeg kjenner mange som er aktive brukere av Facebook, både ungdommer og voksne. Mitt inntrykk er at de jeg kjenner som er svært sosiale mennesker,i stor grad bruker Facebook som kanal til å formidle ulike gjøremål og informasjon. Resultater av undersøkelser det refereres til i våre fagbøker, viser også at det er de mest sosiale individene, som er storforbrukerne av sosiale medier (Hagen og Wold, 2009). At ensomme mennesker opplever å ha et sosialt liv på nettet, tenker jeg i mange tilfeller kan være positivt. Det er mange som "møter" likesinnede på nettet. Vi vet at det foregår nettverksbygging på de digitale nettsamfunnene. Det kan også være en positiv konsekvens for de som ikke har så mange å være sammen med i hverdagen. Jeg tenker det er mange nyanser i dette bildet, og at vi må være forsiktige med å trekke for raske konklusjoner.
Veldig spennende å lese om hva du tenker om saken. Det er veldig mange både fordeler og ulemper med unges bruk av mobil telfoner og sosialweb det er ihvertfall sikkert. Det finnes også veldig mange forskjellige meninger om saken . Det er selvfølgelig både sosiale og usosiale mennesker som bruker sosiale web. Å de bruker det nok kanskje litt forskjellig. De aller fleste ungdommer har mobil telefon og de har en type sosial web de er medlem av. Jeg tror at vi som både foreldre og lærere må fokusere på er å lære de hvordan det skal og ikke skal brukes. Vise de konsekvenser av hva som kan skje ved uaktsom eller feil bruk. Jeg tror ikke at Waldorf skolens måte med å gå helt bort fra bruk av IKT i skolen er veien å gå heller.
SvarSlettJeg synes det du skriver enda en gang viser oss at vi som skole og samfunn i langt større grad enn hva vi gjør nå, må styrke den digitale dannelsen hos barn og unge. Kanskje må det fokus på dette i alle generasjoner, ikke bare hos barn og unge? Jeg tror i alle fall det er viktig at flere instanser enn skolen ser dette ansvaret og gjør noe konstruktivt med det.
SvarSlettDet som fanget min oppmerksomhet i artikkelen om Waldorfskolen i Silicon Valley, var det som kom fram om bakgrunnen til barna som går der. Tre fjerdedeler av elevene har foreldre som har «a strong high-tech connection». Ikke er det billig å sende barnet sitt dit heller. Med dagens kurs på ca. 5,7 koster det mer enn 8400 NOK pr. måned, 12 mnd i året fra barnehage og ut 8. klasse. Dette er elever som kommer fra svært høyt utdannede familier med penger til å sende barna sine videre til toppen. Disse foreldrene sitter også med den høyteknologiske, digitale kunnskapen og de fysiske maskinene til å undervise barna sine i og om digital teknologi hjemme, når de trenger det.
Norge har valgt å la digital kunnskap bli en del av undervisningen fra grunnskolen av. Dette er det utjamningspolitikk i. Alle skal kunne få kunnskapen, uansett maskinpark, bankkonti eller utdanning på hjemmefronten. Det gjør at andre utfordringer følger med på lasset, men vi må ruste oss og ta de utfordringene sammen.
Waldorf-skolene ser ut til å være en type amerikanske Steiner-skoler. Vet noen om norske Steiner-skoler har samme tilnærming og dermed ikke underviser i den femte grunnleggende ferdigheten?
http://www.nytimes.com/2011/10/23/technology/at-waldorf-school-in-silicon-valley-technology-can-wait.html?_r=1&pagewanted=all