Opplæringsloven § 5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Utbyttet av opplæringen skal være forsvarlig og likeverdig sammenlignet med andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Vi kan definere spesialundervisning som følger:Spesialundervisning er en form for tilpasset undervisning som tar sikte på å hjelpe elever med spesielle behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet.
Kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet vil variere fra skole til skole og fra læringsgruppe til læringsgruppe.Skolens evne til å drive tilpasset opplæring er avgjørende for forekomsten av spesialundervisning.
Det er et sentralt poeng at hele skolen må være opptatt av tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring krever et godt samarbeid mellom skole og hjem,samarbeid med en rekke instanser i grunnopplæringen og at en spiller på ressurser utenfor skolen. Individuelle forskjeller krever individuelle løsninger for elevene, for å skape gunstige læringsbetingelser.
Forskningen tyder ifølge Good og Brophy (2003:367) på at skoler som bidrar særlig positivt til elevenes utvikling kjennetegnes av:
- Et sterkt akademisk lederskap med enighet om mål og prioriteringer. Skolen setterseg høye mål.
- Skolemuljøet er trygt og ordentlig
- Lærerne har positive holdninger til elevene og har tro på deres evne til å mestre pensum.
- Fokus er satt på læringsarbeidet. Lite tid er brukt på ikke- akademiske aktiviteter.'Elevenes framgang måles nøye.
- Foreldrene er sterkt involvert i skolen.
- Vektlegging av prestasjoner.
Howard Gardner ( født 1943 i USA) har i årevis forsket på begrepet intelligens, og snakker om at menneskets intelligens handler om langt mer enn det tradisjonelle IQ. Hans teori går ut på at ethvert menneske har flere "intelligenser" , noen mer fremtredende enn andre. Dette synet hjelper oss til å erkjenne og se mangfoldet og ulikheten blant mennesker, mener han. Å gi alle elever i en klasse samme type undervisning blir dermed svært urettferdig , i henhold til Gardner. Alle forstår og tar inn kunnskap ulikt, og variasjon i formidlingen er således det eneste rette.
Gardner har i sitt arbeid hittil identifisert og klassifisert 8 intelligenstyper:
 |
| Gardners 8 intelligenstyper |
Logisk/matematisk intelligens
Romlig/ visuell intelligens
Musikalsk intelligens
Kroppslig/kinestetisk intelligens
Interpersonell/sosial intelligens
Intrapersonell intelligens( evne til selvinnsikt)
Naturalistisk inteligens
Tradisjonelt har skolen lagt hovedvekt på innlæring gjennom bruk av språklig/lingvistisk og matematisk/logisk intelligens. Hvis en ser på relasjonen mellom IQ -tester og eksamensresultater i mange fag, peker de i samme retning. Dette betyr ikke annet enn at disse to testypene ligner hverandre, og at de ibegge i noen grad forutsetter logisk_matematisk og språklig intelligens, sier Gardner.Hverken kroppelige, kunstneriske, kreative, musikalske eller personlige dimensjoner er med i et slikt IQ- begrep.
Gardner viser hvordan man gjennom bevisst bruk av tenkingen rundt disse intelligenene kan utvideinngangsporten til læring vesentlig. I følge Gardner vil flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser.
Med en interaktiv tavle i klasserommet, vil man lettere kunne ta i bruk flere virkemidler i undervisningen, og på den måten treffe flere av elevenes intelligenser. Jeg har tro på et en interaktiv tavle kan være med på å stimulere alle de nevnte intelligensene.
Uansett hvilke fag eleven har , sier KL06 at også de digitale ferdighetene skal prioriteres; de skal være en integrert del av det hele. I kunnskapsløftet kan vi lese at elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreses i kompetansemålene- på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Dette er noe alle lærere og instrukrører har ansvar for, kan vi lese på Skolenettet.no
Uti fra dette, er det rimelig å tenke seg interaktiv tavle som en selvsagt del av skolehverdagen til dagens elever, og at de fleste lærere bruker dette som et av flere hjelpemiddel.
Oversikt over digitale verktøy
Den digitale utviklingen går i en rasende fart. For ikke mange år siden, var muligheten for at hver elev skulle ha sin egen datamaskinen utopi.I dag er dette virkeligheten på mange skoler. Hva som finnes av digitale hjelpemidler og verktøy, har også blitt endret i årenes løp. Her er en oversikt over noen måter man kan jobbe digitalt på:
- Tekstbehandlingsprogram (mikrov.no/cd-ord, lingit.no, word, openoffice.org)
- Regneprogram ( http://www.geogebra.org/cms/, http://www.matematikk.org/ ,http://www.lokus123.no/ ,http://web2.gyldendal.no/multi/, http://web2.gyldendalhttp://www.matematikk.org/.no/salaby/)
- Program for å sette opp ulike skjemaer,prosesser(http://freemind.sourceforge.net/wiki/index.php/Download,http://www.mindomo.com/)
- Lyd-og bilderedigeringsprogram
- (http://www.tuxpaint.org/ , photoshop.com, photostory3, http://picasa.en.softonic.com/ ,photoscape.org,http://audacity.sourceforge.net/ )
- Deling av bilder, dokumenter og annen informasjon
- Innhenting av informasjon via nettet ( wikipedia, snl.no)
- Blogging og bruk av sosiale nettsteder (som Facebook, Twitter, Blogger.com)
- Relevante dataspill (http://web2.gyldendal.no/salaby/, http://dataspilliskolen.no/internett-portaler-for-pedagogiske-dataspill)
- Kontakt med andre deler av landet/ verden via nettet (Skype, Facebook,Twitter
Kilder:
elevsiden.no
lovdata.no
Good,T.L og Brophy, J.E(2003). Looking in classrooms. Ninth edition. Boston: Allyn and Bacon.
skolenettet.no
KL06
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar