Barn og unges digitale arena

Barn og unges mobiltelefonbruk

Mobiltelefon er stadig mer utbredt blant barn og unge verden over. Skolene fortviler over mobbing via mobilen, politiet mener det er et hjelpemiddel for kriminell virksomhet, foreldrene diskuterer heftig og barna sitter igjen som spørsmålstegn. Foreldrene er i tvil om barna deres bør eie dette omdiskuterte "leketøyet".

Med en mobiltelefon er det mulig å ta opp samtaler eller lagre meldinger og vise, frivillig eller ufrivillig, til andre. Det er for eksempel nå kjent at barn utøver vold mot andre medelever og filmer eller tar bilder av dette, for så å legge det ut på internett, der de skaffer seg status for filmene. Straffelovens § 390a sier klart at den som med plagsom eller hensynsløs atferd offentliggjør private forhold kan få opptil 2 års fengsel. Det finnes også eksempler på personer som tar opp at de gjør det slutt med kjæresten og viser det til venner, men her gjelder også § 390a. Ved fotografering av medelever i dusjen, garderoben eller i andre nedverdigende posisjoner gjelder straffelovens § 204, som kan gi opptil 3 års fengsel. Private meldinger blir ikke så private lenger. Dette kan føre til misforståelser og krangler.
Dette er jo eksteme og onskapsfulle ting, selvfølgelig er det også mye positivt med mobil telefon. Det er mye lettere å holde kontakten, og den kan helt klart være en betryggelse å ha når man vil ha kontakt med hverandre. Har selv tre barn som har mobil, og det er greit å vite at jeg lett kan komme i kontakt med dem når man trenger det.

I Norge i dag er mobiltelefonen blitt en mye større del av det sosiale miljøet rundt barn og unge. Nesten alle ungdommer eier en eller flere mobiltelefoner; det viser seg at hele 1/6 av åtteåringene i Norge har mobil.
 Siden det var vanskelig å finne nyere statistikk på mobil bruk tok jeg for moro skyld en undersøkelse ved skolen jeg jobber på ( Kirkefjerdingen skole i Eidsberg) og spurte hvor mange som har en egen mobil telefon og kom fram til følgende resultat:

	Har mobiltelefon	Har ikke mobiltelefon
1.klasse	1	14
2. klasse	5	11
3. klasse	10	8
4. klasse	13	6
5. klasse	14	1
6. klasse	20	0
7. klasse	11	1

Her ser man en sterk økning av barn som har mobil telefon fra 3. -4. klasse og oppover. Her har det store flertallet sin egen telefon.

Waldorf skolene

Jeg leste med interesse den amerikanske artikkelen om Waldorf skolene og fant mange interessante aspekter. Her kommer det frem en rekke ting vi bør tenke over også her. For å nevne det som fanget min interesse mest var det at skolen altså ikke bruker digitale hjelpemidler i skolen, men benytter tradisjonell undervisning med mye fysisk aktivitet, kreativitet og problemløsning.

3/4 av alle elevene ved skolene ( som nå teller ca 160 stk) har foreldre med høy teknologisk utdannelse. Likevel mener disse at deres barn lærer best ved ikke å bruke IKT i undervisningen. Og en har jo også sett en del ulemper ved bruk av IKT, for eksempel saken som nå verserer i media, nemlig at unge i dag sitter på Facebook i timene i stedet for å følge med. Det nevnes også at barn som får drive mye med IKT blir passive og mange blir spille avhengige. Dette igjen mener man kan føre til et dårligere sosialt liv. En elev i 5. klasse nevner i artikkelen at han var på besøk hos to jevnaldrende gutter, men de viste ingen interesse for å snakke med han. De var alt for opptatt med å spille data spill. Til slutt ropte han:" Hallo gutter, jeg er her"! Kanskje et tankekors for de fleste av oss som har barn som spiller for mye pc/play station!

Dette bringer meg over på språkprofessor Sylfest Lomheim sitt video innspill der man kan se som følger:

"Språkprofessor Sylfest Lomheim frykter at Facebook ødelegger kommunikasjonen mellom folk. Undersøkelser viser at en av fire unge synes det er viktigere å være oppdatert på Facebook enn å treffe venner ".

Jeg mener at han har et poeng; Han mener altså at mange unge prioriterer å snakke til en maskin enn å være sammen med venner. Ungdommene som ble spurt i innlegget mente at slik var det ikke, de klarte begge deler!

 De fleste av oss klarer nok å kombinere dette helt fint.Men det kan virke som om en del i dag  mangler et godt sosialt nettverk, og bruker for eksempel Facebook som en kanal / dagbok hvor alt de foretar seg må deles med andre. Ofte er dette svært uinteressante ting, for eksempel skriver noen om hver trening de er på, hvor de er til enhver tid osv. Dette er for de fleste ikke interessant, men mange har et stort behov for å dele alt de gjør. Jeg mener at dette er et tankekors for manglende kommunikasjon; altså man bruker Facebook som en sosial kanal i stedet for en person. Ofte tror jeg det kan være snakk om ensomme mennesker som trenger bekreftelse og ønske om å bli sett.

----------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Harbo,Leif(2008) Norskboka.no

Tønnesen, Elin Seip(2008) Generasjon.com