Her har jeg skrevet en kommentar til Kristines screencast av animato. Det er et veldig fint program, og også veldig praktisk at det ikke må lastes ned for og brukes.
http://skaug-studieblogg.blogspot.com/2012/02/jing-videoen-mi.html?showComment=1330370376523#c7191994514050706923
mandag 27. februar 2012
Verktøy til arbeid med sammensatte tekster
27/2
Det var morsomt å bruke programmet, og dette fenget i alle fall mine elever. Vi lagde historie først, før vi tegnet og bestemte hva som skulle stå i snakkeboblene.
http://www.youtube.com/watch?v=hTi2tZBAxs0&context=C4e204bcADvjVQa1PpcFMFWFFshJXe0ghrLUdI3nTd5WwqHWme-XU=
Musikken er opphavsklarert og funnet
på http://dig.ccmixter.org/music_for_film_and_video, I dunno by Grapes.
En stor fordel er at det er fort gjort å lære seg de fleste funksjonene, og dermed kan elevene gå i gang etter en kjapp innføring.Videre er det et flott verktøy til å få elevene til å utvikle kreativitet. Her kan de ekspremintere med snakkebobler, sette sammen bilder, bruke farger mm. Dermed er programmet både morsomt og lærerikt.
Når det gjelder kompetansemål er arbeidet med sammensatte tekster nevnt spesifikt flere ganger i KL06. For eksempel etter 7. årstrinn skal elevene:
- Forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
- Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
- Bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
Animoto er et annet program jeg har prøvd meg i .Dette var også svært enkelt i bruk, og positivt at man ikke trenger å laste det ned, bare gå inn på animoto.com. Her kan man lage en video på opptil 35 sekunder gratis( vil man ha lengre film kostet det ca 5 dollar i mnd) Jeg tenker at 35 sekunder er greit å starte med. Man kan også legge til tekst og musikk.
Under har jeg laget et eksempel på en video:
My Animoto Video
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Utdanningsdirektoratet (2012): Læreplan i
norsk. http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158731&v=5&s=3&hoid=158759
søndag 19. februar 2012
Presentasjon av digitalt verktøy
Jeg har denne uken forsøkt meg i Jing og laget en presentasjon om bruken av Skype. Tidkrevende , men morsomt å prøve seg på dette. Skype er et gratis dataprogram som brukes til IP- telefoni.
I tillegg til at man kan ringe til hverandre,har programmet også funksjonalitet for meldingsformidling, filoverføring, videosamtaler osv.
Skype er jo en fin måte å holde kontakten med venner over hele verden på til en rimelig penge.Gjennom videooverføring kan man se den man prater med, noe som er veldig hyggelig særlig når man bor langt unna hverandre.
Her kan du se presentasjonen:
http://www.youtube.com/watch?v=gg-aBMfOSBM&feature=youtu.be&noredirect=1
I tillegg til at man kan ringe til hverandre,har programmet også funksjonalitet for meldingsformidling, filoverføring, videosamtaler osv.
Skype er jo en fin måte å holde kontakten med venner over hele verden på til en rimelig penge.Gjennom videooverføring kan man se den man prater med, noe som er veldig hyggelig særlig når man bor langt unna hverandre.
Her kan du se presentasjonen:
http://www.youtube.com/watch?v=gg-aBMfOSBM&feature=youtu.be&noredirect=1
søndag 12. februar 2012
Barn og unges digitale arena
Barn og unges mobiltelefonbruk
Mobiltelefon er stadig mer utbredt blant barn og unge verden over. Skolene fortviler over mobbing via mobilen, politiet mener det er et hjelpemiddel for kriminell virksomhet, foreldrene diskuterer heftig og barna sitter igjen som spørsmålstegn. Foreldrene er i tvil om barna deres bør eie dette omdiskuterte "leketøyet".
Med en mobiltelefon er det mulig å ta opp samtaler eller lagre meldinger og vise, frivillig eller ufrivillig, til andre. Det er for eksempel nå kjent at barn utøver vold mot andre medelever og filmer eller tar bilder av dette, for så å legge det ut på internett, der de skaffer seg status for filmene. Straffelovens § 390a sier klart at den som med plagsom eller hensynsløs atferd offentliggjør private forhold kan få opptil 2 års fengsel. Det finnes også eksempler på personer som tar opp at de gjør det slutt med kjæresten og viser det til venner, men her gjelder også § 390a. Ved fotografering av medelever i dusjen, garderoben eller i andre nedverdigende posisjoner gjelder straffelovens § 204, som kan gi opptil 3 års fengsel. Private meldinger blir ikke så private lenger. Dette kan føre til misforståelser og krangler.
Dette er jo eksteme og onskapsfulle ting, selvfølgelig er det også mye positivt med mobil telefon. Det er mye lettere å holde kontakten, og den kan helt klart være en betryggelse å ha når man vil ha kontakt med hverandre. Har selv tre barn som har mobil, og det er greit å vite at jeg lett kan komme i kontakt med dem når man trenger det.
I Norge i dag er mobiltelefonen blitt en mye større del av det sosiale miljøet rundt barn og unge. Nesten alle ungdommer eier en eller flere mobiltelefoner; det viser seg at hele 1/6 av åtteåringene i Norge har mobil.
Siden det var vanskelig å finne nyere statistikk på mobil bruk tok jeg for moro skyld en undersøkelse ved skolen jeg jobber på ( Kirkefjerdingen skole i Eidsberg) og spurte hvor mange som har en egen mobil telefon og kom fram til følgende resultat:
|
|
Har mobiltelefon
|
Har ikke mobiltelefon
|
|
1.klasse
|
1
|
14
|
|
2. klasse
|
5
|
11
|
|
3. klasse
|
10
|
8
|
|
4. klasse
|
13
|
6
|
|
5. klasse
|
14
|
1
|
|
6. klasse
|
20
|
0
|
|
7. klasse
|
11
|
1
|
søndag 5. februar 2012
IKT og tilpasset opplæring
Hva er tilpasset opplæring?
Opplæringsloven § 5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Utbyttet av opplæringen skal være forsvarlig og likeverdig sammenlignet med andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Vi kan definere spesialundervisning som følger:Spesialundervisning er en form for tilpasset undervisning som tar sikte på å hjelpe elever med spesielle behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet.
Kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet vil variere fra skole til skole og fra læringsgruppe til læringsgruppe.Skolens evne til å drive tilpasset opplæring er avgjørende for forekomsten av spesialundervisning.
Det er et sentralt poeng at hele skolen må være opptatt av tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring krever et godt samarbeid mellom skole og hjem,samarbeid med en rekke instanser i grunnopplæringen og at en spiller på ressurser utenfor skolen. Individuelle forskjeller krever individuelle løsninger for elevene, for å skape gunstige læringsbetingelser.
Forskningen tyder ifølge Good og Brophy (2003:367) på at skoler som bidrar særlig positivt til elevenes utvikling kjennetegnes av:
Howard Gardner ( født 1943 i USA) har i årevis forsket på begrepet intelligens, og snakker om at menneskets intelligens handler om langt mer enn det tradisjonelle IQ. Hans teori går ut på at ethvert menneske har flere "intelligenser" , noen mer fremtredende enn andre. Dette synet hjelper oss til å erkjenne og se mangfoldet og ulikheten blant mennesker, mener han. Å gi alle elever i en klasse samme type undervisning blir dermed svært urettferdig , i henhold til Gardner. Alle forstår og tar inn kunnskap ulikt, og variasjon i formidlingen er således det eneste rette.
Gardner har i sitt arbeid hittil identifisert og klassifisert 8 intelligenstyper:
Språklig/ lingvistisk intelligens
Logisk/matematisk intelligens
Romlig/ visuell intelligens
Musikalsk intelligens
Kroppslig/kinestetisk intelligens
Interpersonell/sosial intelligens
Intrapersonell intelligens( evne til selvinnsikt)
Naturalistisk inteligens
Tradisjonelt har skolen lagt hovedvekt på innlæring gjennom bruk av språklig/lingvistisk og matematisk/logisk intelligens. Hvis en ser på relasjonen mellom IQ -tester og eksamensresultater i mange fag, peker de i samme retning. Dette betyr ikke annet enn at disse to testypene ligner hverandre, og at de ibegge i noen grad forutsetter logisk_matematisk og språklig intelligens, sier Gardner.Hverken kroppelige, kunstneriske, kreative, musikalske eller personlige dimensjoner er med i et slikt IQ- begrep.
Gardner viser hvordan man gjennom bevisst bruk av tenkingen rundt disse intelligenene kan utvideinngangsporten til læring vesentlig. I følge Gardner vil flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser.
Med en interaktiv tavle i klasserommet, vil man lettere kunne ta i bruk flere virkemidler i undervisningen, og på den måten treffe flere av elevenes intelligenser. Jeg har tro på et en interaktiv tavle kan være med på å stimulere alle de nevnte intelligensene.
Uansett hvilke fag eleven har , sier KL06 at også de digitale ferdighetene skal prioriteres; de skal være en integrert del av det hele. I kunnskapsløftet kan vi lese at elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreses i kompetansemålene- på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Dette er noe alle lærere og instrukrører har ansvar for, kan vi lese på Skolenettet.no
Uti fra dette, er det rimelig å tenke seg interaktiv tavle som en selvsagt del av skolehverdagen til dagens elever, og at de fleste lærere bruker dette som et av flere hjelpemiddel.
Oversikt over digitale verktøy
Den digitale utviklingen går i en rasende fart. For ikke mange år siden, var muligheten for at hver elev skulle ha sin egen datamaskinen utopi.I dag er dette virkeligheten på mange skoler. Hva som finnes av digitale hjelpemidler og verktøy, har også blitt endret i årenes løp. Her er en oversikt over noen måter man kan jobbe digitalt på:
Kilder:
elevsiden.no
lovdata.no
Good,T.L og Brophy, J.E(2003). Looking in classrooms. Ninth edition. Boston: Allyn and Bacon.
skolenettet.no
KL06
Opplæringsloven § 5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Utbyttet av opplæringen skal være forsvarlig og likeverdig sammenlignet med andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Vi kan definere spesialundervisning som følger:Spesialundervisning er en form for tilpasset undervisning som tar sikte på å hjelpe elever med spesielle behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet.
Kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet vil variere fra skole til skole og fra læringsgruppe til læringsgruppe.Skolens evne til å drive tilpasset opplæring er avgjørende for forekomsten av spesialundervisning.
Det er et sentralt poeng at hele skolen må være opptatt av tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring krever et godt samarbeid mellom skole og hjem,samarbeid med en rekke instanser i grunnopplæringen og at en spiller på ressurser utenfor skolen. Individuelle forskjeller krever individuelle løsninger for elevene, for å skape gunstige læringsbetingelser.
Forskningen tyder ifølge Good og Brophy (2003:367) på at skoler som bidrar særlig positivt til elevenes utvikling kjennetegnes av:
- Et sterkt akademisk lederskap med enighet om mål og prioriteringer. Skolen setterseg høye mål.
- Skolemuljøet er trygt og ordentlig
- Lærerne har positive holdninger til elevene og har tro på deres evne til å mestre pensum.
- Fokus er satt på læringsarbeidet. Lite tid er brukt på ikke- akademiske aktiviteter.'Elevenes framgang måles nøye.
- Foreldrene er sterkt involvert i skolen.
- Vektlegging av prestasjoner.
Howard Gardner ( født 1943 i USA) har i årevis forsket på begrepet intelligens, og snakker om at menneskets intelligens handler om langt mer enn det tradisjonelle IQ. Hans teori går ut på at ethvert menneske har flere "intelligenser" , noen mer fremtredende enn andre. Dette synet hjelper oss til å erkjenne og se mangfoldet og ulikheten blant mennesker, mener han. Å gi alle elever i en klasse samme type undervisning blir dermed svært urettferdig , i henhold til Gardner. Alle forstår og tar inn kunnskap ulikt, og variasjon i formidlingen er således det eneste rette.
Gardner har i sitt arbeid hittil identifisert og klassifisert 8 intelligenstyper:
 |
| Gardners 8 intelligenstyper |
Logisk/matematisk intelligens
Romlig/ visuell intelligens
Musikalsk intelligens
Kroppslig/kinestetisk intelligens
Interpersonell/sosial intelligens
Intrapersonell intelligens( evne til selvinnsikt)
Naturalistisk inteligens
Tradisjonelt har skolen lagt hovedvekt på innlæring gjennom bruk av språklig/lingvistisk og matematisk/logisk intelligens. Hvis en ser på relasjonen mellom IQ -tester og eksamensresultater i mange fag, peker de i samme retning. Dette betyr ikke annet enn at disse to testypene ligner hverandre, og at de ibegge i noen grad forutsetter logisk_matematisk og språklig intelligens, sier Gardner.Hverken kroppelige, kunstneriske, kreative, musikalske eller personlige dimensjoner er med i et slikt IQ- begrep.
Gardner viser hvordan man gjennom bevisst bruk av tenkingen rundt disse intelligenene kan utvideinngangsporten til læring vesentlig. I følge Gardner vil flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser.
Med en interaktiv tavle i klasserommet, vil man lettere kunne ta i bruk flere virkemidler i undervisningen, og på den måten treffe flere av elevenes intelligenser. Jeg har tro på et en interaktiv tavle kan være med på å stimulere alle de nevnte intelligensene.
Uansett hvilke fag eleven har , sier KL06 at også de digitale ferdighetene skal prioriteres; de skal være en integrert del av det hele. I kunnskapsløftet kan vi lese at elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreses i kompetansemålene- på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Dette er noe alle lærere og instrukrører har ansvar for, kan vi lese på Skolenettet.no
Uti fra dette, er det rimelig å tenke seg interaktiv tavle som en selvsagt del av skolehverdagen til dagens elever, og at de fleste lærere bruker dette som et av flere hjelpemiddel.
Oversikt over digitale verktøy
Den digitale utviklingen går i en rasende fart. For ikke mange år siden, var muligheten for at hver elev skulle ha sin egen datamaskinen utopi.I dag er dette virkeligheten på mange skoler. Hva som finnes av digitale hjelpemidler og verktøy, har også blitt endret i årenes løp. Her er en oversikt over noen måter man kan jobbe digitalt på:
- Tekstbehandlingsprogram (mikrov.no/cd-ord, lingit.no, word, openoffice.org)
- Regneprogram ( http://www.geogebra.org/cms/, http://www.matematikk.org/ ,http://www.lokus123.no/ ,http://web2.gyldendal.no/multi/, http://web2.gyldendalhttp://www.matematikk.org/.no/salaby/)
- Program for å sette opp ulike skjemaer,prosesser(http://freemind.sourceforge.net/wiki/index.php/Download,http://www.mindomo.com/)
- Lyd-og bilderedigeringsprogram
- (http://www.tuxpaint.org/ , photoshop.com, photostory3, http://picasa.en.softonic.com/ ,photoscape.org,http://audacity.sourceforge.net/ )
- Deling av bilder, dokumenter og annen informasjon
- Innhenting av informasjon via nettet ( wikipedia, snl.no)
- Blogging og bruk av sosiale nettsteder (som Facebook, Twitter, Blogger.com)
- Relevante dataspill (http://web2.gyldendal.no/salaby/, http://dataspilliskolen.no/internett-portaler-for-pedagogiske-dataspill)
- Kontakt med andre deler av landet/ verden via nettet (Skype, Facebook,Twitter
Kilder:
elevsiden.no
lovdata.no
Good,T.L og Brophy, J.E(2003). Looking in classrooms. Ninth edition. Boston: Allyn and Bacon.
skolenettet.no
KL06
Abonner på:
Innlegg (Atom)