Vurdering av sosiale nettsamfunn

Vi har opprettet en wiki og har flg adresse til innlegget:
http://nettsamfunndkl102.wikispaces.com/

Da er vi i gang med studiene ved DKL igjen. Denne uka handler det om sosiale nettsamfunn. Vi skulle melde oss inn i tre ulike nettsamfunn , deretter vurdere hvordan disse kan gi merverdi i lærinssituasjonen. Vi skulle også sammenligne virkemidler og funksjoner. De nettsamfunnene vi har valgt er Twitter, Facebook og Del og bruk.

Facebook er et sosialt nettsamfunn der brukere kan kommunisere ved at en profil blir opprettet. Man kan publisere informasjon, bilder og lignende om seg selv på profilen. Man kan også opprette kontakter til andre personer, utveksle private og offentlige meldinger. Denne tjenesten er gratis for brukerne.

Ulike verktøy for samarbeid:Facebook funksjonen har både meldingsfunksjon og chat hvor man kan samarbeide.
Deling og publisering: På Facebook kan man publisere bilder, videoer og legge ut lenker. Man kan også legge ut direkte link til bloggen sin osv. Man kan velge å ha en åpen profil så allekan se dine innlegg, eller man kan avgrense hvem som skal se det som du publiserer.
Geo- merking: Facebook har en Geo-merking funksjon der du kan oppdatere hvem du er sammen med og hvor du er.
Funksjon for dialog eller respons: På Facebook kan en benytte chat, meldinger eller opprette en egen gruppe som kan brukes til dette formålet. Man kan også gi direkte respons på bilder og statusoppdatringer ved at det finnes en "like" funksjon, eller at man kan kommentere direkte. I gruppene finnes en chatte funksjon der medlemmene kan diskutere sammen. Facebook er således et godt verktøy for dialog og respons.
Funksjonalitet ment til bruk i læringsarbeid: Facebook ble opprinnelig laget for studenter i USA.Det ble senere spredd til andrebruksområder, særlig til bruk mellom venner. Men en kan likevel trekke dette inn i læringsarbeidet. Elevene kan oppfordres til å opprette faglige grupper der de kan samarbeide om oppgaver og dele ideer. Klassen kan også opprette en egen gruppe eller side der læreren deler informasjon som når ut til alle elevene.

Twitter er en mikrobloggtjeneste hvor brukerne må begrense meldinger til 140 tegn. Nyttig nettverk for lenker, pekere, ressurser og generelle diskusjoner på nett. Twitter er gratis og hvem som helst kan melde seg inn. Brukerne kan oppdatere og lese andres statusoppdateringer. Offentlig nettsamfunn, men man må være medlem.
Ulike verktøy for samarbeid: Twitter har ikke forum eller chat funksjon. Man kan sende private meldinger og skrive direkte til en annen person om man setter @ foran navnet.
Deling og publisering: Twitter er offentlig, og så lenge man er medlem kan man søke på den/ de man ønsker og se deres oppdateringer. Man er ikke "venner" med andre slik som Facebook , men man kan velge hvem man vil følge og se deres statusoppdateringer. Man kan også se hvem som følger deg. Man kan linke blogg og andre sider/linker op til Twitter, slik at man deler med andre det man synes er viktig eller vildele med andre.
Geo- merking: Etter statusoppdatering kan man " add your location",
Funksjoner for dialog eller respons: Man kan ikke chatte eller trykke "like" som man kan gjør på Facebook, men man kan trykke" reply" på en status og så kommentere direkte til personen.
Funksjonalitet ment til bruk i læringsarbeid: Kan bukes som logg i prosjektarbeid under forutsetning at alle er "followers".

Del og bruk er et nettsamfunn for lærere. Her oppretter man en brukerprofil, og man kan legge til privat informasjon. Den er ment som en "bank" med ideer som man kan legge ut, eller bruke andres ideer som allerede er lagt inn.
Ulike verktøy for samarbeid: Del og bruk har ulike forum og grupper for ulike tema og interesser som blir tatt opp. Man kan oppdatere sin egen status, og også chattemed enkelt personer og grupper. Man kan legge til venner og melde seg inn i ulike grupper. På "min side" kan man også legge ut bilder og video. Del og bruk har egen intern wiki.
Deling og publisering: Man kan skrive en status på Del og bruk også dele den med Facebook og Twitter kontoen.
Geo-merking: Nei, men man kan fortelle hvor man befinner seg til ulike tider når man logger seg inn.
Funksjoner for dialog elller respons:Man kan chatte med privatpersoner eller hele grupper.
Funksjonalitet menttil bruk i læringsarbeid: Et nettsamfunn for lærereder man deler og bruker informasjon med andre.

Øvingsoppgaven denne uka går bla. ut på å melde seg inn i tre ulike typer nettsamfunn. Jeg har da valgt meg flg tre: Facebook, Wikispaces og Del og Bruk. Jeg har også fra i høst av opprettet en egen klasseblogg til min 5. klasse.Har også meldt meg inn i det svenske nett samfunnet lektion.se. Her er det masse nyttig å hente for oss lærere.

Et nettsamfunn er et sted man treffer andre mennesker på internett. Man melder seg inn i et nettsamfunn ved å registrere navn og annen informasjon om seg selv. De vanligste og mest brukte stedene i Norge er Facebook og Twitter .
Fordeler ved sosiale medier:

Holde kontakten med folk. Avstandene blir mye mindre ved å bruke sosiale medier.

Vi får sjanse til å kommunisere. Kommunikasjonen har gått fra å være en til mange til å bli mange til mange.

Vi kan dele informasjon. YouTube, Flickr og Wikipedia er gode eksempler på at vi kan dele med hverandre.

Nyttig verktøy, politikere kan nå ut til folk, bedrifter kan reklamere, journalister kan bruke dem til å finne informasjon.

Alle kan ytre sine meninger, noe som er styrkende for demokratiet.

Noen ulemper

Mye tid går vekk i bruken av sosiale medier, mange blir avhengige.

Vi overvåkes lettere ved at vi blir mer synlig for andre

Vi mister kontroll over personvernopplysningene våre.

Lettere ofre for ID- tyverier.

Vi gir ut for mye informasjon om oss selv, og mister kontrollen over hva som ligger ute på Internett om oss.

Useriøse innlegg og ytringer kan ramme oss senere.

Avhengighet

Digital mobbing kan lettere forekomme

Gode råd for sosiale medier

Vær bevisst på hvilken informasjon du ønsker å dele

Tenk over hvilke bilder av deg selv du deler.

Ikke legg ut informasjon som du ikke har rett på.

Les nøye gjennom brukeravtaler for Facebook, Twitter og lignende.

Ha et sterkt passord og epost adresse. Nettsamfunn er stadig under angrep fra hackere.

Vær forsiktig med å legge ut sensitive opplysninger som politisk retning, tro og seksuell legning.

Wikispaces (www.wikispaces.com) er såkalt "sosial programvare" som gjør det lett for brukerne å samarbeide om, dele, publisere og oppdatere informasjon på Internett. Ordet "Wiki" skal visstnok bety hurtig eller rask, og komme fra Hawai. En trenger ingen spesielle tekniske forkunnskaper eller være god på data for å bruke en wiki som publikasjonsverktøy.
Wikispaces som navnet tilsier er beslektet med www.wikipedia.org som er et nettleksikon der det er brukerne som skriver og oppdaterer artikler. Også på Wikispaces er det altså brukerne som produserer innholdet. Forskjellen fra de fleste typer skriftlige produkter som norsklærere er vant med, er den bærende tanken at flere skal jobbe med den samme teksten og utvikle den.
(http://norskboka.no/wikispaces.htm)

Det kan fort bli mange verktøy å forholde seg til som elever, og som lærer må man selvsagt vurdere introduksjon av Wikispaces for eksempel. Den åpenbare fordelen med Wikispaces er at man lett kan bygge en logisk og oversiktlig nettstruktur som det er lett å navigere i. Dette kan jo være interessant, spesielt hvis man har faget over flere år, for eksempel norsk.

De flg punkter gir en kort forklaring på hvordan man kan bruke Wikispaces( hentet fra norskboka.no)

Wikispaces har en reklamefri versjon for skoleverket

Den åpner for produksjon av sammensatte tekster ( skrift, hyperlenker, bilder, video)

Som lærer kan du, når du oppretter et rom på Wikispaces, regulere hvem som skal ha lese- og skrivetilgang. Som lærere må vi ha en viss kontroll over hvem som legger ut hva.

Det er relativt enkelt å administrere brukertilgangen

Elevene kan også opprette egne rom hvor de kan samle sin faglige portefølje.

Når det gjelder Del og Bruk blir dette presentert på flg måte på Del og Bruk siden:
Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!

Jeg har vært noe inne på sidene og tittet litt, men ikke blitt spesielt godt kjent med dem enda. Men her kan man altså legge ut og/ eller bruke bla, undervisningsopplegg mm.

Hovedfunn i rapporten(Medietilsynet: "Barn og digitale medier 2010")
I denne rapporten synes jeg det kom fram mye interessant:

Så og si alle barn i Norge har tilgang på PC og internett: Omtrent tre av fem har egen PC, og cirka halvparten har bærbar PC.

Personlig informasjon: Barna er relativt bevisst på hva de legger ut av informasjon om seg selv og andre.

Elektroniske spill er populært, spesielt blant unge: I snitt bruker barna omtrent en og en halv time på elektroniske spill hver dag.

Støtende seksuelt materiale: Til sammen har 14 prosent av barna opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året. Jenter har opplevd dette i større grad enn gutter.

Barna bruker Internett uten tilsyn fra foreldrene: Barna oppgir at de har mye alenetid på internett, mens foreldrene i større grad enn barna oppgir at de ofte sitter sammen med barna når de surfer på internett.

Nettsamfunn og chatting: I tillegg til å sende e-post har det å delta i nettsamfunn av ulike slag, samt det å chatte blitt populære kommunikasjonsmåter over internett.

Personlige møter: Nesten ett av fire barn har i løpet av det siste året møtt noen i virkeligheten som de først traff på internett. Dette er en høyere andel enn det foreldrene tror.

Mobbing: De elektroniske mediene blir også benyttet som en kanal for å erte og mobbe andre.

De fleste har mobiltelefon: 90 prosent av barna har egen mobiltelefon og de fleste fikk mobiltelefon innen de var 10 år.

Barna har lært om trygg bruk av internett: Barna er forholdsvis bevisste og kritiske i forhold til informasjonen som ligger på internett.

Problemområder ved barn og unges digitale hverdag.

Det publiseres informasjon om personer som ikke vet om det og som ikke har godkjent at dette blir gjort. Blogger er eksempler på steder slike hendelser kan finne sted. I de fleste tilfeller praktiseres blogger på den måten de er ment som, å dele meninger og tanker om ting, både personlig, kulturelt og generelt. Noen velger derimot denne metoden for å spre rykter og utsette personer for verbal og digital mobbing. Dette temaet er svært vanskelig å ta tak i, da informasjonen er ute av andres kontroll det øyeblikket det er publisert på internett slik at alle kan se det. Dersom hele navnet er nevnt i innlegget, eller i artikkelen/teksten, som er lagt ut, kan dette by på problemer ved søk av jobb. Internett har blitt en stor søkemotor som brukes i de aller fleste situasjoner, også for arbeidsgivere som er interessert i å finne informasjon om arbeidssøkerne sine. Ved å søke på Google kommer alle artikler med navnet ditt opp. Hvis noen da har lagt ut negativ informasjon som du kanskje ikke selv er klar over, vil ikke dette ha positiv betydning i jobbsøkingen. Det kan selvfølgelig også hende at du har blogget på egenhånd, og har i noen sammenhenger lagt ut svært personlig informasjon, som du ikke hadde tenkt plutselig kunne slå tilbake på deg. Derfor må barn og unge lære seg å være bevisste på hva de legger ut av personinformasjon og overdreven eksponering av følelser.

Nettforumer er noe av det mest populære kommunikasjonsmetoden til barn og unge i dag. Problemet som dukker opp her, er de som benytter seg av falsk identitet og utnytter seg av dette for å komme i prat med unge jenter og gutter. I de fleste tilfellene utgir de seg gjerne for å være på alder med dem de søker, noe som er svært vanskelig for barna å oppdage. Her skapes det dermed et falsk tillitsforhold og i verste fall kan barnet gå med på å møte personen det har konversert med på nettforumet, hvilket kan få fatale følger.

Foreldre og voksne bør ha en dialog og samtaler med barna om hva de opplever på internett og hvordan internett fungerer. Problemet er at ikke mange barn og ungdommer har et ønske om å snakke med foreldre og foresatte om hva de foretar seg på nettet. I mange tilfeller er de unge overlegne de voksne når det gjelder digitale ferdigheter og kan derfor skjule sine handlinger slik at de voksne ikke finner ut av dem. Dette endrer seg heldigvis med tiden, da teknologien også har mye å si for voksne og de tilegner seg mer og mer kunnskap rundt dette temaet. Et problem som da lett kan dukke opp er at barn og unge ikke respekterer den kunnskapen de voksne besitter. Voksne vet som regel mer og mer om kildekritikk og hvordan man skal forholde seg til medier.

Informasjonen som legges ut kan rett og slett også være falsk, både i forhold til personer og med tanke på fagartikler som brukes som referanser i oppgaver. Barn må lære seg å være kritiske til det de finner, gjerne dobbelsjekke informasjonen dersom dette lar seg gjøre. Det kan være en god idé å sjekke kildene som er benyttet i artikkelen, kanskje også følge kilder videre derfra igjen etc. På den måten har man fordypet seg ordentlig ned i stoffet og er sikker på at informasjonen de har funnet er til å stole på.

På nettsteder som Twitter og Facebook er det svært populært å legge ut bilder av seg selv. På Facebook kan du bestemme at det bare er vennene dine som får se bildene, men her må man passe på at det øyeblikket bildene er publisert på Facebook har de alle rettighetene til disse bildene. Derfor bør man være kresne på hva man legger ut. Ute på nettet er det svært mange eldre mennesker som blir tilfreds av å se på bilder av barn og unge. Foreldre bør snakke om dette med barna sine slik at de er oppmerksomme på problemet. Dersom de voksne har problemer med å få snakket om dette og lurer på hva barna tar for seg på nettet, kan de opprette egne profiler uten bilder slik at ingen ser hvem de er. På denne måten kan de se på profilen til barna sine og se hva de publiserer og hvem som snakker til dem.

Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefonen. Mobberne bruker blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, sms, mms og mobilkameraer som sine verktøy. Den tekniske utviklingen går meget fort og stadig nye arenaer dukker opp. Det som gjør digital mobbing spesielt alvorlig er at bilder, tekst og videoklipp som blir spredd digitalt sprer seg meget raskt og forsvinner ikke. Med andre ord; er skaden først skjedd er den vanskelig å bøte på.

Det som hovedsakelig skiller digital mobbing fra andre mobbeformer er at mobberen i stor grad kan være anonym, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt. Dette sammen med at de digitale hjelpemidlene etter hvert nærmest er blitt allemannseie, gir grunn til å tro at flere kan føle seg fristet til å utføre mobbing og, at flere dermed blir rammet.

Digital mobbing kan skje til alle døgnets tider, og det er langt lettere å være anonym i digital kommunikasjon, noe som gjør mobbingen lettere å gjennomføre.

Lærerens rolle i barns digitale verden.

Det er vi som voksne som må være våkne og følge med på om noen barn har det vondt i vår klasse, eller på skolen. Med den nye teknologien kommer et problem for lærere. Mobbingen kan i stor grad foregå utenom skolen gjennom internett eller sms-tjenester. For å forebygge denne mobbingen som kan være så vanskelig å se, er det for det første viktig å se alle elevene, og ha en god dialog med dem. Vi kan ikke se om det blir skrevet meldinger til dem, så de må evt. fortelle dette selv. Vi må gi kjærlighet, men samtidig være voksne, trygge autoritetspersoner for barn. Dersom mobbing blir et tema i tidlig alder, og barna får støtte, kjærlighet og tillit, kan dette være med på å forme dem til å bli personer som viser det samme overfor. Vi kan lage samarbeidsoppgaver om mobbing. Det finnes for eks mobbekampanjer på nett som klassen kan følge. Det er også viktig å få engasjert de ”sterke” elevene i mobbekampanjer. Barn og unge må bevisstgjøres på at noen bruker ny teknologi til å mobbe, og at dette er like grov mobbing som noe annet, og at det også kan tas opp med læreren, selv om det ikke nødvendigvis har skjedd i skoletid. Læreren må være et forbilde for elevene ved selv å respektere andre på nettet. Elevene må lære noe om regelverket, og læreren kan være en viktig støtte i denne prosessen.

Den viktigste jobben lærere og foreldre kan gjøre i forhold til barns nettvett er å forebygge. Ikke å straffe. Vi trenger en annen innfallsvinkel enn straff når det gjelder å møte disse utfordringene. Som foreldre og lærere er det viktig at vi engasjerer oss i barnas nettbruk. Vi må snakke med barna, vise interesse, forklare ulike kjøreregler for internettbruk og lære de å være kritiske til informasjonen de finner. Vi må forklare barna at det finnes flere baksider ved internett og at det finnes mange ulovlige nettsider der det er strengt forbudt og ferdes. Forklare at man ikke bør legge igjen personlige opplysninger, og når det gjelde å legge ut bilder av seg selv på nettet må de bli klar over konsekvensene. Vi bør fortelle om, og gi eksempler på at bilder kan misbrukes og manipuleres. Når det gjelder å snakke med, for senere å møte fremmede mennesker de har blitt kjent med på nettet, bør vi ikke vegre oss for å gi eksempler på hvordan barn har blitt utnyttet på denne måten. Som tidligere nevnt, må vi vise interesse. La barna vise og fortelle om de ulike nettsidene de ferdes på. I det hele tatt – vise interesse for hva barna gjør på internett. Være engasjert i det de driver med og ha en åpen samtale om fordeler og baksider med internett. Og gjennom denne samtalen kan dere sammen forme spillereglene som gjelder i ”barnas nye lekeplass”.

Jeg har valgt å kommentere Kristine Skaugs blogg om digital mobbing siden jeg synes dette er et tema vi virkelig trenger å ta tak i å jobbe aktivt for å forhindre.

http://skaug-studieblogg.blogspot.com/2012/01/sosial-web-1.html?showComment=1326637981369#c6539244145606521989

-------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

http://delogbruk.ning.com/

Elise Seip Tønnesen(2009) Generasjon.com. Oslo, Det Norske Samlaget
http://iallenkelhet.no/2010/08/23/trenger-vi-en-facebook-side-fordelene-og-ulempene/

Medietilsynet: "Barn og digitale medier 2010

online.no

http://norskboka.no/wikispaces.htm

sintef.no

http://sosialemedier09.wordpress.com/2009/12/08/fordeler-ulemper-og-gode-rad/

nancyn-Studieblogg for DKL101N

søndag 29. januar 2012

Kommentar til Maritle

Tankeverktøy

fredag 27. januar 2012

Vurdering av sosiale nettsamfunn

Vurdering av sosiale nettsamfunn

mandag 16. januar 2012

Sosial web