mandag 2. april 2012

Kommentar til Birgitte om informasjonskompetanse

Her har jeg skrevet en kommentar til Birgitte vedr informasjonskompetanse.
http://birgitkr.blogspot.com/2012/03/informasjonskompetanse.html?showComment=1333395270365#c4169459663388457913

Tenkeverktøy

Etter å ha lest igjennom leksjonen fikk jeg lyst til å prøve ut noen pedagogiske digitale spill.Når man skal bruke spill i undervisningen må de være inkludert i en didaktiske tenkning. Lærere må også ha kompetanse til å kunne gjøre dette. Programmene erstatter ikke læreren, men det kan være en nyttig ressurs. Det blir viktig å få læreren til å se hvilke muligheter spillet kan tilby, samt å få den riktige opplæringen og det riktige utstyret. Ifølge Kunnskapsløftet skal man utvikle digital kompetanse i skolen, og da kan bruk av dataspill være et godt forslag. Jeg har vært inne på Wikibøker og prøvd flere av spillene og mener en del av dem kan være gode kilder til variasjon og øving. Har lagt noen av de jeg fant ut på denne siden.

ENGELSK:
I de fleste spill er språket på engelsk. Barna vil hele tiden lære seg nye ord på engelsk mens de spiller. Mange spill er også tekstet på engelsk. For å kunne løse oppgave må man forstå de beskjeder som blir brukt. Dersom spillet foregår på engelsk er det derfor naturlig at man blir bedre i engelsk. Ellers er det også laget spill som har som intensjon å trene opp engelskferdighetene dine:

Dersom man er glad i kunnskapsrettede spill så finnes det et spill som heter Word sailing , som går ut på å lage engelske ord av tilfeldige bokstaver som vises på skjermen.
I spillet The Princess in the tower skal man løse forskjellige oppgaver. f.eks. en der en skal høre forskjell mellom engelsk og amerikansk uttale. Du lærer også om Englands historie og Tower of London.
Her og her kan man spille Hangman
På siden LearnEnglishKids finner man mange ulike oppgaver, for eksempel Storymaker

GEOGRAFI:
Her finner du flere oppgaver knyttet til faget geografi. Du kan komme direkte inn på de forskjellige trinnene her:

5-7. trinn

NATURFAG:

Energispillet
I spillet Electroplanctonetterligner man molekylenes bevegelse.
Lokus 123 er et nettsted for Aschehoug. Der kan man finne artige oppgaver f.o.m. 3. og opp til 10.trinn. I tillegg til oppgaver, har de fakta og linker til eksterne sider med spesielle tema som kan være interessante for elevene. Siden har i tillegg gode oppgaver i norsk, matematikk, samfunnsfag, spansk og engelsk. Denne siden er laget for elever fra 1. til 10. trinn.

MATEMATIKK:

Tallus (kan være vanskelig å forstå hva som skal gjøres hvis man har med begrenset tid). For kort tid (Tidsfrist) til å løse oppgavene
Regnemester

KUNST OG HÅNDVERK:

I spillet Cartoonist kan man lage tegneserier med ferdige figurer eller tegne dem selv.

NORSK:

- Spillene passer best for elever fra 5. klasse i grunnskolen til 3. klasse ved videregående skole. Spillene finnes på både nynorsk og bokmål.
  - Grammatikkspill GREI (bokmål)
  - Grammatikkspill GREI (nynorsk)
Forlagssider med grammatikktester?
Det finnes mange forskjellige spillsider i norskfaget. For eksempel:
- Dammskolen:
------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilde
http://no.wikibooks.org/wiki/Eksempler_p%C3%A5_pedagogisk_bruk_av_dataspill#Dataspill_i_geografifaget

søndag 1. april 2012

NETVIBES

Netvibes

http://www.netvibes.com/no

Definisjon Wikipedia:

Netvibes er en flerspråklig Ajax-basert personaliserbar startside eller personlig portal tilsvarende Pageflakes, My Yahoo!, Alot.com, iGoogle, og Microsoft Live. Det er organisert inn i faner, der hver fane inneholder brukerdefinerte moduler.

Netvibes, en informasjonsnavigator som til hensikt skal gjøre informasjonsinnhenting lettere for bruker gjennom et grensesnitt som tilbyr visuell kontakt med bruker, tilbyr mulighet for sekundær endring av både oppsett, tilleggsinformasjon og nyttige verktøy. Dette er hva jeg ser som primær funksjon av Netvibes.
Primært leser vi nyheter på nett via nettaviser, diskusjonsfora, organisasjonsnettisder, forbrukerportaler og andre interesseorgansider man finner på nett. Det lærde menneske er en søkende og nysgjerrig input maskin som daglig forholder seg til informasjon gjennom de 5 sansene syn,lyd, lukt, smak og berøring. Lyd, syn og berøring er nok de mest egnede sansene i dagens teknologi samfunn.
Men gjør vi dette vanskeligere en vi egentlig trenger, vel ja kanskje. Man kan søke på sport og få tusenvis av ord på google.com men ikke nødvendig den sportsiden du besøkte i går, hva het nå den igjen mon tro?

Harbo(2008) sier følgende " Min lesing på nett endret seg fundamentalt etter at jeg begynte å bruke verktøy som bygger på såkallet RSS-teknologi. " (Harboe, 2008, s:82) Hva mener Harboe her egentlig?:Den nye teknologien som har fått tilnavnet RSS (Really Simple Syndication) En nettleser i seg selv som primært innhenter informasjon fra "lenker" som brukeren selv definerer og som tredjepart side har levert som en funksjon for å formidle aktive nyhetsoppdateringer fra nettside deres.
Høres ikke det temmelig vanskelig ut, og ikke minst langt?

Netvibes er altså et slikt program, et grensesnitt en brukerportal, ja kall det hva du vil men et programverktøy som bistår deg å innhente informasjon fra nettsteder og nettportaler du som oftest besøker i løpet av en dag.
Her råder ikke bare latskap men også en svært stor nytteverdi. Du samler som sagt sider som du besøker ofte, det være seg aviser, lokale idrettslag, ditt favorittlag, din teknologiske duppeditt side, alt i ett inn i et program. Programmet laster ned disse nyhtene for deg med jevne mellomrom, eller du trykker på en knapp og den reagerer. Fra alle sidene du har lagt til strømmer det nå "siste nytt informasjon"

Hva har skjedd, jo fremfor at du måtte oppsøke 10 sider for å få med siste nytt, så har programmet gjort det for deg og du kan sitte godt tilbake i stolen med kaffen og lese deg god og mett.

Der har du Netvibes i et nøtteskall.

Gjennom dette kurset har jeg lært at Netvibes kan brukes til å berike hverdagen min, og dette mediet er helt klart noe å bruke i en skolesammenheng, et prosjekt, en oppgave eller i undervisning på digital tavle.

Muligheten er mange og det er derfor det er så genialt berikende på mange måter for noen som atter en gang ønsker å la informasjonen komme til seg, ikke omvendt.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilde

Harboe, Leif (2008) - Norskboka.no - Digital verktøy i norskfaget, Universitetsforlaget, Oslo
Erdal, Ivar John. (2012). Informasjonskompetanse-DKL102 vår, leksjon 1,2 og 3. Høgskolen i Volda
Andre kilder

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Netvibes

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/RSS

tirsdag 13. mars 2012

Informasjonskompetanse

Hva er digital kompetanse?

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.Et ukjent begrep fram til 2004.

Diskusjonen i dag handler om hvordan man skal bruke ikt.

Digital kompetanse:

· Det som skjer av endringer i forhold til hvordan barn og unge bruker for eksempel internett i hverdagen. Undersøkelse fra 2008 er at det er 73 % av 8 til 18 åringer som bruker internett daglig. Dataspill er veldig populært, særlig for gutter.

Hvordan skal skolen møte den digitale verden?

· Bruk av digitale verktøy inngår som en av de fem ferdighetene i Kunnskapsløftet.

Den digitale kompetansepyramiden

Det er gjort flere forsøk på å definere begrepet digital kompetanse. Digital kompetanse blir nå definert bredt for å vise til at det handler om mer enn grunnleggende ferdigheter og teknisk kompetanse. Barn og unge trenger å tilegne seg digital kompetansen for å navigere trygt og konstruktivt i en digital hverdag. Det er foreløpig usikkert hva som vil bli det endelige innholdet i begrepet digital kompetanse. Mulighetene ved å bruke internett endrer seg stadig. Dette stiller hele tiden krav om at man må fornye innholdet i definisjonen. Rolf K. Baltzersen (2009) deler begrepet digital kompetanse inn i seks komponenter og gir følgende definisjon av begrepet digital kompetanse:

Digital dannelse Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdninger er viktig.

Digital samarbeidskompetanse Evnen til å samarbeide over internett.

Digital bearbeidingskompetanse Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale.

Kildekritisk_vurderingskompetanse Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte.

Digital navigeringskompetanse Evnen til å finne fram til relevant informasjon på internett.

· Grunnleggende digitale ferdigheter Evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning.

Den digitalt kompetente skole

Samtidig som kravene til elevene øker innen digitale verktøy, økes også kravene til kompetanse hos lærerne. Et faremoment er at lærerens eventuelle mangel på digital kompetanse fører til vegring i forhold til å la elevene benytte seg av disse digitale verktøyene. Dagens barndom er preget av all den nye teknologien og det må sees på som positivt. De har en enorm tilgang på informasjon og det blir nå viktig å utnytte de enorme ressurser som ligger foran oss. Vi må gripe den nye barnekulturen og vinkle den til nye måter å tilegne seg kunnskap på. Voksne og barn bør få utforske og lære sammen, og vi må styrke elevenes digitale kompetanse til å klare seg alene i den digitale verden. Digital kompetanse er en viktig basisferdighet som er kommet for å bli. Ifølge forsker Rune Krumsvik er digital kompetanse en verktøykompetanse i den forstand at en må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å kunne henge med både i skolen og i samfunnet i dag. Den nye generasjonen som vokser opp i dag kan kalles nettgenerasjonen. For nettgenerasjonen er digital kompetanse en viktig inngangsport for å lære seg fag. Den digitale teksten kan redigeres og inkludere hyperlinker, videoer og bilder for å visualisere tankemønster (Krumsvik 2007)IKT er noe som kan gjøre læring mer spennende. Hverdagen er spekket med digitale verktøy. De fleste familier har et utall av digitale komponenter hjemme, som for eksempel mobiltelefoner, film -opptakere og datamaskiner. Elevene har ofte stiftet bekjentskap med digitale verktøy før de begynner på skolen, og vil ha dette med seg gjennom hele livet. Fra de var ganske små har de fått prøve seg på den digitale verden.

Ola Erstad skriver at kompetanse er situasjonsbetinget og det kan variere om kompetansen blir sett på som akseptabel eller ikke. Kompetansen er heller ikke forankret i bestemte roller, funksjoner eller profesjoner, men forholder seg mer til identitet og hele mennesket (Erstad 2005:125).

Under ligger en link med en definisjon mellom sammenheneng mellom begrepene informasjonskompetanse og digital kompetanse:

http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1173442686.33/utskrift_mal.html

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.) LA STÅ! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag

      Erstad, Ola (2005). Digital kompetanse i skolen. 2. utg. 2010. Oslo: Universitetsforlaget
      Krumsvik, Rune J (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo Universitetsforlaget
      http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1173442686.33/utskrift_mal.html

lørdag 10. mars 2012

Kommentar til Bjørg

Her har jeg skrevet en kommentar til Bjørg sitt innlegg om animasjon:
http://bjormor.blogspot.com/2012/03/sammensatte-tekster-multimedia-uke-8.html?showComment=1331410327276#c3695921203135975015

Animasjon

10.mars

Bruk av animasjon

Jeg har valgt å ta for meg og lage animasjonsfilm med sjette klasse siden dette er aktuelt i kunst og håndverks faget. Iflg. Kunnskapsløftet skal man etter 7. trinn bl.a. ha vært igjennom flg:

ü Bruke fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy

ü Lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

ü Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt

ü Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger

ü Bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid

ü Benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse

http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Barnetrinnet/IKT_i_norsk/Bruk_av_animasjon

Her finner du et screencast laget av Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold som viser hvordan du kan gjøre forberedelsene.

Et annet program man kan bruke til å gjennomføre selve animeringen er Animator DV, dette er gratis programvare som du finner på Internett. Her finner du en screencast av Magnus Nohr som viser deg steg for steg. Når selve innspillingen er ferdig bruker man Windows Moviemaker. Dette programmet følger med Windows XP og er lett å lære elevene. Dette kan du finne en screencast på her Hvis en presenterer dette for elevene og de ønsker, kan produktet publiseres på YouTube. Å opprette en konto, og gjøre dette finner du her.

Her har jeg laget et lite eksempel på en enkel animasjons film ved hjelp av duplo figurer:

http://www.youtube.com/watch?v=CfudJMF5IVE&feature=player_embedded

Musikken er opphavsklarert og funnet på

http://dig.ccmixter.org/music_for_film_and_video. Den instrumentale låten er I dunno by Grapes.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------